Produksjonsprosessen til deler kan etterlata restar som smøremiddel, metallspåar og støv når stempla deler kjem ut av pressa. Desse forurensingane kan påvirke ytelsa til delane, og dei må derfor fjernast før dei vert sendt til sekundære operasjonar (som metallfinishing eller sveising) eller direkte til produksjonslinja.
Metallstampere tilbyr ofte ein rekke rengjellingstjenester internt, men dei kan kreve at andre godkjente leverandører utfører svært spesialiserte rengjellingstjenester. I nokre tilfelle kan det vera nødvendig med fleire reinsingoperasjonar, anten etter stempling eller metallfinishing, for å sikre optimal funksjon.
Ein av dei mest kritiske operasjonane under delproduksjon er å bereda dei forma metalldelar for etterbehandling. Om ein del vert elektrostatisk målt, kroma eller måla, avhenger kvaliteten på den endelige ferdigseta av innsatsen som vert gjort for å rengjøre delen på rett måte for å sikre at den er kompatibel med ferdigsettingsprocessen. Bilprodusentar har sett i verk strenge testprogram for å evaluera effektiviteten av rengjingsmetode for stempla delar, både etter rengjelse og etter prosesser som sveising, priming og maling.
Precision part reinsing alternativ
Dei to mest brukte reinsingsprosessane for presisjonsdelar er avfetting og passivasjon, som er omskåna nedenfor. Processar som inneber fjerning av metall, som elektropolering og avbrudd, er omtalt i særskilde artiklar.
Avfetting: Vattemot eller damp avfetting
Passivering: sitronsyre, nitrsyre
Vatn og damp avfettar
korleis det fungerer
Det finst to hovudmåtar for å avfette for presisjonsdelar: vann avfetting og damp avfetting.
fordelar
Avfetting er blitt meir miljøvennleg, sidan det kan brukast mindre giftige løysarar, og oljer kan destilleres og behandles. Damp avfetting fungerer for eit bredt spekter av metall, inkludert rustfritt stål, galvanisert stål, aluminium, kopar og bronse. Det er egnet for ømlege stempla deler som ikkje kan tappast eller krev meir intensiv reinsing, som medisinsk utstyrskomponentar. Vattedegreising er hensiktsfull for delar som er stempla med vannløselege smøremidler.
Passivasjon
korleis det fungerer
Passivering inneber neddøming av stempla metalldelar i eit nitrumsvann eller sitronsyrebad for å fjerne fritt jern og andre forurensingar som vert sett inn under stemplinga. Etter behandling blir dei skulla og tørka, og dannar ein kromoksidfilm som gjev korrosionsmotstand og kan forbetra sterilisering. Passivering endrar ikkje utseendet til delen.
fordelar
Passivering er egnet for store mengder delar som krev rustbeskyttelse, men det gjev ikkje det same glatt utseende eller korrosjonsmotstånde som elektropolering. Det vert hovudsakleg brukt for delar av rustfritt stål, sjølv om titan og andre metaller òg kan bli passivert. Men nokre metaller, som aluminium, kopar og karbonstål, tolererer ikkje visse sure stoffer.
Velg rett rengjestein
Å velje rett rengjeseprosess krev at ein forstår typen metallmateriale, styrken eller brytelegheten til det stampa, storleiken, den nødvendige reinleiken og typen metalloverflatebehandling etter stempling. Dessutan held mange produsentar seg til miljøstandarder som begrenser bruken av visse rengjingsopplysningsmidler. Metallstemplingsteknikarar kan tilby veiledning om rengjelling og ferdigstillelse som er mest effektive for spesifikasjonar for stempla deler og oppfyller kvalitetsstandarder i bransjen.
2024-11-29
2024-11-29
2024-11-29
2024-11-29